Kommunesammenslåing på Nord-Jæren

Etter å ha observert hvordan vi forvalter økonomi, jordbruk, næringsområder, veier og grøntarealer i dette distriktet, er det på tide at vi får en overordnet plan for Nord-Jæren hvor flest mulig kommuner blir sammenslått.

Hadde vi hatt en enhetlig forståelse for jordvern og behovet for en effektiv infrastruktur, kunne vi fortsatt som nå, men det har vi ikke. Fylket har ikke vist seg å være en visjonær og samlende kraft.
Kommunepolitikerne har bare egeninteresser og er heller ikke egnet til å ivareta jordvern og se en overordnet plan for hele regionen. Våre etterkommere vil riste på hodet over vår utnyttelse av denne regionen.

Vi burde hatt en administrasjon som planla for hele denne regionen, hvor hovedkomponentene var jordvern, industri- og næringsområder, boområder og vei- og banebygging som ble effektivisert som en følge av dette.

Nå bygger småkommuner som tidligere var regnet som jordbrukskommuner, byer - med den største selvfølgelighet - på jordbruksarealer, som er tapt for fremtidige generasjoner. På Bryne gjør de et nummer av at høyhus gjør byen mer urban. De som ønsker å være urbane, bør flytte til Sandnes eller Stavanger.

Vi risikerer å få en slags by på Rennesøy, Sola, Randaberg, Klepp, Time og Hå i tillegg til Stavanger og Sandnes. I alle disse kommunene er det attraktiv jordbruksjord som brukes for å oppnå disse målene om urbane sentre. Dette på et område som ikke er større enn Bodø. At ordførerne i disse kommunene ønsker vekst, er forsåvidt lett å forstå, men det bør ikke avholde dem som har muligheten til å ivareta de overordnede, nasjonale mål, fra å stoppe galskapen.

Kommunene fra Hå til Rennesøy vil i areal altså være nesten like stort som Bodø. Ikke noen spesielt stor kommune, men forskjellen på Bodø og Nord-Jæren er at det er åtte administrasjoner på Nord-Jæren, mens det er en i Bodø. Antakelig koster det skattebetalerne i regionen nærmere 200 mill. at vi har så mange kommuneansatte. Politikerne overser glatt dette, men klager på at kommuneøkonomien er dårlig. De forteller innbyggerne at om vi slår sammen disse kommunene, vil folk miste nærheten til politikerne, noe som ville være fælt, sier de. I fremtiden vil denne nærheten bli mindre uansett, etter som antallet innbyggere stiger. Etter hvert som nesten alle tjenester vil bli IT-basert, vil enda mer av kontakten med administrasjonen forsvinne.

Time og Hå har et innbyggertall på henholdsvis ca. 14.100 og ca. 14.500 og er to kommuner med sterkest vekst i Rogaland. Arealet i de to kommunene er omtrent halvdelen så stort som Sandnes. I disse kommunene spesielt burde jordbruksjord ha vært spart; det vil si at de bare skulle hatt tilgang til bygging på områder som ikke passet til jordbruk. Dette gjelder selvfølgelig også de andre kommunene. Det ville være enklere å gjennomføre, ja hele regionen kunne bli planlagt på en helt annen måte, om det ikke satt en ordfører på hver sin tue.

Dette vil skje, og jo før jo heller, da det haster å redde det som reddes kan av jordbruksjord og friarealer.