Det handler ikke om Hagen eller FrP

Etter å ha fulgt debattene og sirkuset rundt FrP og innvandringspolitikken noen år, er jeg mer overbevist enn noen gang om at dette ikke dreier seg om Hagen. Hagen er kun symptomet på noe som mange mennesker har følt men ikke kunnet belegge med noe holdbart. Hagen og FrP blir selve manifestasjonen på manges skepsis. Skepsisen får et ansikt som er villig til å stå oppreist i stormen uten å blunke og bøye nakken.

Nå legger også forskere frem tall og beregninger som langt på vei understøtter FrP sin polemikk og skepsis. Dessverre har ikke "de seriøse politikerne" tatt denne bekymringen på alvor. De har bare feid det hele vekk med at det er uvitende mennesker med relativt lav utdannelse som tror på dette tullet om at innvandring medfører problemer. -Innvandrere er en berikelse som bidrar til et større mangfold, punktum. Jo, de har uttrykt bekymring for integreringspolitikken, men den har på ingen måte fått noen fremskutt plass på den politiske arena. Stort sett er det de positive sidene ved innvandring som har vært fremhevet. Jeg tror ikke det var et lurt trekk. Man trenger ikke å ha gått på universitetet for å forstå at det å ta imot innvandrere uten noen utdannelse er problematisk i et samfunn som krever stadig mer utdannelse og spesialkompentanse.

Når saken fremstilles såpass ensidig, er grunnen lagt for FrP til selv å skape den virkelighetsforståelsen som de ønsker å fremstille. Politikere som ikke er villige til å uttale seg om ulempene ved innvandring, gjør innvandrerne en bjørnetjeneste og gir skeptikerne fritt spillerom.

Menneskets natur er nå en gang slik at vi lett tenker det verste når vi ikke vet. Derav oppstår alle slags fryktbaserte tanker som bare forsterker en i utgangspunktet forsiktig skepsis. Når politikerne ikke vil diskutere hele problematikken, hva er det de holder tilbake av andre ting som vi ikke får vite?, tenker kanskje noen.

Pressen har et helt spesielt ansvar i saker som denne. Men for meg virker det som om salgstall er viktigere enn det ansvaret de forvalter som den fjerde statsmakt. For pressen er det viktigere å finne noe som kan skape overskrifter, ikke nødvendigvis noe av samfunnsverdi. Alle disse overskriftene har også hjulpet FrP, som av mange blir oppfattet som David i kampen mot Goliat. Et hederlig unntak er Aftenposten, som i noen artikler har sett på virkningene av innvandringen i Norge.

De sier blant annet: Om vi antar at det vil være mellom 5.5 - 6 millioner innbyggere i Norge i 2060, tilsier forskernes beregninger at 1.6 mill. av disse vil ha innvandrerbakgrunn. Dagens antall er 365.000. Fortsetter den negative trenden med dårlig integrering og medfølgende svake resultater i forbindelse med utdannelse, vil vi i fremtiden ha et stort problem. 40% av ungdommer med ikkevestlig bakgrunn dropper ut av videregående skole, og mange av dem ender opp som sosialklienter eller kriminelle, ifølge forskerne. Dette er problemet, og det vil forsterke seg om vi ikke griper tak i det. 2060 kan bli et skrekkscenario vi helst ikke vil tenke på. Hele bydeler kan ende opp som ghettoer hvor klasseskillet er mer markert enn i dag.

Problemet blir dessverre kamuflert med å latterliggjøre FrP. Man velger altså budbringeren som skyteskive. Motstanderne av FrP mener budskapet er feil formulert og at motivet er feil. Dette blir hovedtemaet i stedet for å spørre seg hvordan vi vil at våre nye landsmenn skal ha det i fremtidens Norge.

Hvis vi kan hjelpe våre nye landsmenn, hjelper vi oss selv samtidig. Spesielt barn av foreldre med ikkevestlig bakgrunn skulle fått hjelp og støtte langt utover barnehagetilbudet som har vært oppe til debatt. Sammenhengen mellom ressurssterke foreldre og barns utdannelse er klart dokumentert. Mange av innvandrerbarna har foreldre som ikke kan lese og skrive og som derved umulig kan støtte sine barn i forhold til utdannelse.

Derfor mener jeg at debatter som denne hadde fortjent en helt annen vinkling. FrP har et poeng, men kanskje ikke svaret. Jeg mener det er uansvarlig å la denne viktige debatten gli ut i usmakelige diskusjoner om personer, når så mange barns fremtid står på spill.