Pussige påstander

I Stavanger Aftenblads papirutgave den 2. august 2008 hadde Morten Strøksnes en artikkel om valg av fiender i politikken – da spesielt rettet mot FrP, men også mot partiets velgere. Han stopper imidlertid ikke der, nei, han tar med alle vanlige mennesker i sin vrede over venstresidens tilbakegang.

Som en god sosialist beskriver Strøksnes hvilket nivå FrPere er på; Som sin fiende velger de innvandrere og asylsøkere. Folk med strupekreft eller utlagt blære er nemlig ikke mange nok i antall! For Strøksnes ser det ikke ut til å være en nedre grense for hvem som kan angripes når det gjelder FrP.

At FrP har grunnstøtt noen ganger, kan sikkert alle være enige om, og i sin iver etter å påpeke velferdsstatens negative sider har de nok gått over streken. Men selv i vanskelige etiske spørsmål har FrP tilhengere blant høyt utdannede mennesker. De fleste som står på sidelinjen og observerer "dialogen" mellom FrP og venstresiden, ser jo at bildet ikke er sort/hvitt, men fullt av fargenyanser.

Kultur som samfunnsbærer er ikke noe FrP har satt i tvil. Skillelinjene går ved hvilke deler av kulturen som bør prioriteres. Når FrP i sitt program skriver: «Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og økt trivsel», da frembringer det et gjesp fra åndseliten. Jeg leser Strøksnes dithen at alt utenom opera, klassisk musikk, ballett og bøker med annet enn mordgåter i, ikke er "skikkelig kultur". Det folkelige, det de fleste ser og hører på, er noe man må finne seg i. Hverdagsmennesket er i grunnen noe herk, alle skulle sittet i brune buler og diskutert kunst og den opphøyde livsform.

Venstresidens problem er at politikken er overtatt av akademikere, som etter studiene har gått inn i offentlige jobber – uten særlig kunnskap om hva den vanlige mann i gata sliter med. Svært mange er oppfostret i venstresidens ungdomsorganisasjoner og har ingen referanser utover universitetet og fellesskapet i organisasjonene. Det virker på meg som det er liten kontakt mellom de henholdsvis lavt- og høyt utdannede. Hvis lavere utdannede ser at de ikke blir tatt på alvor, vil de søke til et fellesskap hvor noen ser og setter ord på deres problemer. En plass hvor de føler de er blant likemenn og hvor forakten for det alminnelige er fraværende. FrP er flinke til å sette ord på folks misnøye og følelse av manglende inkludering og fellesskap.

Hele artikkelen til Strøksnes oser av forakt for vanlige mennesker, og han legger ikke fingrene imellom: Vanlige folk lokkes med varm Solo – de eier jo ikke smak. De liker Operaen fordi den ser ut som et svaberg de kan tråkke på. Jeg kjenner ingen som vil betale 3-4 milliarder for å ha et svaberg å tråkke på. Hvor henter han disse påstandene fra?

Hva Siv Jensens bakgrunn angår, har Strøksnes tydeligvis sovet i timen. Jeg siterer:

Siv "Sykkelhjelm" Jensen er vokst opp i den lodne armhulen til Carl I. Hagen, har kun videregående, har sittet på Stortinget siden hun var 16 år og har ingen kjente ferdigheter utover dette.

Alle som er litt interessert i politikk, vet at Jensen er utdannet diplomøkonom og at hun kom inn som varamedlem på Stortinget som 24-åring. Hun har også jobbet i radio. Hvorfor Strøksnes kaller henne "sykkelhjelm" kunne vært interessant å vite.

Med slike påstander og så dårlig kunnskap om ens "fiender" er det ikke rart dersom mannen/kvinnen i gata har vanskelig for å finne tilhørighet på venstresiden. Maken til forakt for vanlige mennesker skal en lete lenge etter. Og hvis dette er nivået på det intellektuelle og kulturelle Norge, er ikke mye tapt om det skjæres ned på bevilgninger til kultur.