Pussige påstander

I Stavanger Aftenblads papirutgave den 2. august 2008 hadde Morten Strøksnes en artikkel om valg av fiender i politikken – da spesielt rettet mot FrP, men også mot partiets velgere. Han stopper imidlertid ikke der, nei, han tar med alle vanlige mennesker i sin vrede over venstresidens tilbakegang.

Som en god sosialist beskriver Strøksnes hvilket nivå FrPere er på; Som sin fiende velger de innvandrere og asylsøkere. Folk med strupekreft eller utlagt blære er nemlig ikke mange nok i antall! For Strøksnes ser det ikke ut til å være en nedre grense for hvem som kan angripes når det gjelder FrP.

At FrP har grunnstøtt noen ganger, kan sikkert alle være enige om, og i sin iver etter å påpeke velferdsstatens negative sider har de nok gått over streken. Men selv i vanskelige etiske spørsmål har FrP tilhengere blant høyt utdannede mennesker. De fleste som står på sidelinjen og observerer "dialogen" mellom FrP og venstresiden, ser jo at bildet ikke er sort/hvitt, men fullt av fargenyanser.

Kultur som samfunnsbærer er ikke noe FrP har satt i tvil. Skillelinjene går ved hvilke deler av kulturen som bør prioriteres. Når FrP i sitt program skriver: «Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og økt trivsel», da frembringer det et gjesp fra åndseliten. Jeg leser Strøksnes dithen at alt utenom opera, klassisk musikk, ballett og bøker med annet enn mordgåter i, ikke er "skikkelig kultur". Det folkelige, det de fleste ser og hører på, er noe man må finne seg i. Hverdagsmennesket er i grunnen noe herk, alle skulle sittet i brune buler og diskutert kunst og den opphøyde livsform.

Venstresidens problem er at politikken er overtatt av akademikere, som etter studiene har gått inn i offentlige jobber – uten særlig kunnskap om hva den vanlige mann i gata sliter med. Svært mange er oppfostret i venstresidens ungdomsorganisasjoner og har ingen referanser utover universitetet og fellesskapet i organisasjonene. Det virker på meg som det er liten kontakt mellom de henholdsvis lavt- og høyt utdannede. Hvis lavere utdannede ser at de ikke blir tatt på alvor, vil de søke til et fellesskap hvor noen ser og setter ord på deres problemer. En plass hvor de føler de er blant likemenn og hvor forakten for det alminnelige er fraværende. FrP er flinke til å sette ord på folks misnøye og følelse av manglende inkludering og fellesskap.

Hele artikkelen til Strøksnes oser av forakt for vanlige mennesker, og han legger ikke fingrene imellom: Vanlige folk lokkes med varm Solo – de eier jo ikke smak. De liker Operaen fordi den ser ut som et svaberg de kan tråkke på. Jeg kjenner ingen som vil betale 3-4 milliarder for å ha et svaberg å tråkke på. Hvor henter han disse påstandene fra?

Hva Siv Jensens bakgrunn angår, har Strøksnes tydeligvis sovet i timen. Jeg siterer:

Siv "Sykkelhjelm" Jensen er vokst opp i den lodne armhulen til Carl I. Hagen, har kun videregående, har sittet på Stortinget siden hun var 16 år og har ingen kjente ferdigheter utover dette.

Alle som er litt interessert i politikk, vet at Jensen er utdannet diplomøkonom og at hun kom inn som varamedlem på Stortinget som 24-åring. Hun har også jobbet i radio. Hvorfor Strøksnes kaller henne "sykkelhjelm" kunne vært interessant å vite.

Med slike påstander og så dårlig kunnskap om ens "fiender" er det ikke rart dersom mannen/kvinnen i gata har vanskelig for å finne tilhørighet på venstresiden. Maken til forakt for vanlige mennesker skal en lete lenge etter. Og hvis dette er nivået på det intellektuelle og kulturelle Norge, er ikke mye tapt om det skjæres ned på bevilgninger til kultur.

Bør jordvern være et vanskelig valg?

Etter å ha lest Stavanger Aftenblad hvor landbruksminister Riis-Johansen og avisens leder har tanker om jordvern, får jeg inntrykk av at det er en viss tilbakeholdenhet i forhold til å ta klare grep for å sikre jordbruksjord her i Rogaland og landet for øvrig. Riis-Johansen peker helt riktig på at i et lengre perspektiv kan vi faktisk bli nødt til å drive jordbruk for selvberging og kanskje skaffe mat til en verdensbefolkning som kommer til å mangle mat. Vårt bidrag vil selvfølgelig bli ganske beskjedent, men alle monner drar. Stavanger Aftenblad er opptatt av at frakt av mat over lange distanser skaper CO₂. Det er jo riktig fokus, men er det viktig i forhold til en mulig kommende matkrise? Det ene utelukker ikke det andre. Mange steder i verden har avlingene slått feil i år på grunn av tørke og flom, og kornlagrene i verden er allerede på det laveste nivå vi har hatt i moderne tid. På landbruks- og matdepartementets nettsider er dette tatt opp, da en her klart ser hvilke problemer vi i en nær fremtid vil stå overfor. Sett i det perspektivet blir denne litt tafatte holdningen til bevaring av jordbruksjord nesten patetisk. I en tidligere artikkel i SA skrev jeg at jordbruksjord skulle være like hellig som Nidarosdomen, og jeg tror faktisk at realiteten i dette utsagnet er mer aktuelt i dag enn da det ble skrevet. Bruk av jordbruksjord til annet enn landbruksformål burde vært stoppet øyeblikkelig.

At vi bruker mestedelen av omdisponert jordbruksjord til infrastruktur, kan vi takke oss selv for. Varhaug, Nærbø, Bryne, Klepp, Sola, Randaberg, Stavanger og sør og vestre del av Sandnes skulle hatt totalt byggeforbud om mulig jordbruksjord skulle benyttes. I disse områdene kan i realiteten nesten alt brukes til jordbruksjord. All industri og boligbygging skulle skjedd øst i Sandnes og Gjesdal. Derav ville skoler og barnehager blitt bygget i samme traseene. Problemet er nemlig ikke infrastrukturen i seg selv., men at vi på et område som er mindre en Bodø tillater å bygge 7 "byer" som kjemper om å bli størst. Og dette på Norges beste jordbruksjord. Hadde all bebyggelse skjedd i forbindelse med E39 og R13, hadde vi hatt mindre behov for arealer til infrastruktur som redaktøren påpeker. Da hadde vi ikke trengt å bruke ett øre på bygging av ny infrastruktur i 60% av regionen. Vi kunne faktisk fått til en effektiv bybane på aksen Randaberg eventuelt Stavanger - Sandnes/-øst – Gjesdal, om all fremtidig utbygging var konsentrert om østsiden av Sandnes og Gjesdal. Vi må bruke vår kunnskap slik at vi ikke sitter om noen år og lurer på hva vi tenkte på.

Kanskje en storkommune kunne løst dette hvor ingen særinteresser skulle styre utviklingen? Da kunne alle gode krefter i regionen konsentrert seg om et område som var forutsigbar og hvor en kunne planlegge for fremtiden, istedenfor morgendagen og oppståtte problemer. Om vi ikke greier å samle kreftene for felles mål, vil vi bli taperne, og andre regioner med større armslag og muligheter til å planlegge for fremtiden, vil bli vinnerne.

Det er sikkert åpenbart for alle at planlegging som skal godkjennes i 7 kommunestyrer for så å bli godkjent hos fylkesmannen, er en vanskelig og nesten umulig prosess. Og dette er altså en region som er mindre enn Bodø om ikke Gjesdal regnes med.

Jordbrukets rolle i fremtiden

Jeg er opptatt av jordvern og bønders mulighet til å overleve i en stadig mer globalisert verden.

I min forståelse av dette uhyre viktige problemet er det ikke bare jordvern i seg selv som trenger å komme høyere opp på dagsordenen. Vi går mot et varmere klima og kan vel i fremtiden kanskje få to avlinger på en del landbruksprodukter. Vi ser nå at bøndene på Jæren slår gress i desember. Om bøndene skal ha noen fremtid, er de nødt til å beholde den mest produktive jorden når vi en gang skriver under på WTO-avtalen. Nå nedbygges altså jord med stort potensiale til andre "nyttige formål" som næringsbygg og boliger. Servicebygg og veier kommer i tillegg som en direkte følge av de førstnevnte.

Det er forferdelig trist når den beste jorden på Jæren blir nedbygd og som gjør det nesten umulig å bringe den tilbake til produktiv jord.

Jeg synes ikke kommuner som har verdifull jord burde forvalte denne, da det ser ut til at lysten til å bli by er meget større enn lysten til å forbli en jordbrukskommune. Det skulle vært like vanskelig å ta den mest produktive jorden som å søke om å få rive Nidarosdomen. Faktum er at jordbruk i Norge kan bli en regningssvarende næring på sikt som må beskyttes på alle mulige måter. At det finnes parti og personer som vil marginalisere landbruket og la denne næringen nærmest seile sin egen sjø, er helt forkastelig.

Som en motvekt mot disse kreftene burde departementet ha en kampanje hvor en fokuserte på jordbrukets lovende fremtid, sammen med behov for å sikre egen mat i en usikker verden med global oppvarming. Som vi alle blir gjort oppmerksom på, har EU signalisert at sør-Europa kan bli et område med vannmangel og tørke som gjør jordbruk i stor skala umulig. Da må vi stole på oss selv. I den sammenheng synes det for meg som det glade vanvidd at vi bruker jordbruksjord til andre formål enn nettopp jordbruk.

Mitt håp er at den rødgrønne regjeringen med SP i spissen kjemper for at all jord er hellig og at det argumenteres mer offensivt i forhold til behov for subsidier og skjerming av bonden. Vi kan altså komme i den situasjon at vi er helt avhengig av vårt eget jordbruk for å opprettholde en normal tilgang på mat. En skal ikke beskjemmet argumentere for jordbruket, men faktisk med innlevelse argumentere og overbevise det norske folk om hvor viktig dette er.

Kommuner som Sola, Randaberg, Klepp, Time og Hå skulle hatt et nærmest forbud mot misbruk av jordbruksjord allerede nå. Nå beregnes der utbygging av industri, næringsbygg, skoler idrettsanlegg og boligfelt i stor stil. Dette er forkastelig. Det finnes store områder østover og sørøst i Stavanger-regionen, som kan oppta den veksten som er nødvendig i mange år fremover. Det burde ikke være noen rett for noen kommune å vokse uavhengig av hvilke konsekvenser det får.

Visjonære ledere må sette en ny dagsorden og overstyre dette misforståtte lokaldemokratiet. Med de klimaendringer vi ser, er det helt nødvendig å revurdere alle tidligere planer for forvaltning av jordbruksjord. Og det haster. De ca. 4 % jordbruksjord vi har, minker for hver uke.

Hvordan kan vi tro på ekspertene?

Politikerne stilles overfor valg av stor økonomisk betydning og kanskje også med direkte ulemper for oss vanlig mennesker, basert på ekspertuttalelser. CO₂-industrien, som jeg liker å kalle det, er snart like stor som de største handelsvarene på børsen. Og dette er altså en økonomisk belastning de rike landene må ta, basert på et føre var-prinsipp knyttet til Kyoto-avtalen.

Jordkloden varmes opp, og vi er inne i en klimaendring. Som om ikke jorden alltid har vært inne i en klimaendring? CO₂ får skylden for oppvarmingen. Dette er det imidlertid delte meninger om, selv om det overveldende flertall av forskerne er tilhengere av CO₂-teorien. Vi ble fortalt av de samme forskerne at når isen smeltet på Grønland og i Antarktis, ville havvannet stige. Nå er det visst litt ugreie med modellene deres. På tross av at isen på Grønland og isbreene på Svalbard trekker seg tilbake og blir mindre, stiger ikke havnivået likevel. Det har i stedet sunket med noen millimeter de siste årene. Golfstrømmen skulle angivelig miste sin kraft og snu lengre sør i Atlanteren og skape et kaldere klima for oss nordmenn. Nå tror en del forskere at heller ikke dette kommer til å skje.

På 60-tallet var ekspertene sikre på at vi gikk en ny istid i møte. Den ble avlyst på 80-tallet. Da var det global oppvarming som sto på ekspertpanelets agenda. Nå ymter noen om at vi kanskje får en kuldeperiode igjen, og at det er CO₂ som kan redde oss fra en liten istid. Har dere hørt det før?

Jeg tror menneskets (homo sapiens) tilblivelse er justert en haug ganger. Ekspertene står på TV og forteller oss med den største selvfølgelighet om alt fra fargen på nesen til dinosaurene til hva tid det første mennesket gikk oppreist for første gang. (Det var forresten 6. mai kl. 1632, like etter middagen for 3.456 378 år siden.)

Kaffe var tidligere en uting å drikke. Nå er plutselig tre kopper kaffe til dagen bra. Men kun tre kopper. Samme hvor liten eller stor du er; 3 kopper. Før sa ekspertene at ved ryggplager skulle vi holde oss helt i ro og ligge stille. Nå skal vi bevege oss mest mulig.

Sånn kan en holde på i det uendelige. Det ville vært greit hvis vi ikke var nødt til å forholde oss til alt dette som ekspertene sier. Om du ikke gjør som ekspertene sier, får du kanskje ikke tildelinger og blir kanskje straffet. For i kjølvannet av ekspertutredningen følger det ofte lover. Det sørger alle slags organisasjoner for.

Selv om din logikk forteller deg at det som ekspertene har forsket seg frem til, ikke kan være riktig (noe som til alt overmål kan vise seg å være slik du tenkte), kan du ikke gå utenom deres systemer. Du må bare finne deg i det og vente til en ny ekspert finner ut at den forrige gjorde feil.

Denne manglende skepsis til eksperter irriterer meg litt. "Gjetteleksforskning" er vanskelig å forholde seg til.

Det handler ikke om Hagen eller FrP

Etter å ha fulgt debattene og sirkuset rundt FrP og innvandringspolitikken noen år, er jeg mer overbevist enn noen gang om at dette ikke dreier seg om Hagen. Hagen er kun symptomet på noe som mange mennesker har følt men ikke kunnet belegge med noe holdbart. Hagen og FrP blir selve manifestasjonen på manges skepsis. Skepsisen får et ansikt som er villig til å stå oppreist i stormen uten å blunke og bøye nakken.

Nå legger også forskere frem tall og beregninger som langt på vei understøtter FrP sin polemikk og skepsis. Dessverre har ikke "de seriøse politikerne" tatt denne bekymringen på alvor. De har bare feid det hele vekk med at det er uvitende mennesker med relativt lav utdannelse som tror på dette tullet om at innvandring medfører problemer. -Innvandrere er en berikelse som bidrar til et større mangfold, punktum. Jo, de har uttrykt bekymring for integreringspolitikken, men den har på ingen måte fått noen fremskutt plass på den politiske arena. Stort sett er det de positive sidene ved innvandring som har vært fremhevet. Jeg tror ikke det var et lurt trekk. Man trenger ikke å ha gått på universitetet for å forstå at det å ta imot innvandrere uten noen utdannelse er problematisk i et samfunn som krever stadig mer utdannelse og spesialkompentanse.

Når saken fremstilles såpass ensidig, er grunnen lagt for FrP til selv å skape den virkelighetsforståelsen som de ønsker å fremstille. Politikere som ikke er villige til å uttale seg om ulempene ved innvandring, gjør innvandrerne en bjørnetjeneste og gir skeptikerne fritt spillerom.

Menneskets natur er nå en gang slik at vi lett tenker det verste når vi ikke vet. Derav oppstår alle slags fryktbaserte tanker som bare forsterker en i utgangspunktet forsiktig skepsis. Når politikerne ikke vil diskutere hele problematikken, hva er det de holder tilbake av andre ting som vi ikke får vite?, tenker kanskje noen.

Pressen har et helt spesielt ansvar i saker som denne. Men for meg virker det som om salgstall er viktigere enn det ansvaret de forvalter som den fjerde statsmakt. For pressen er det viktigere å finne noe som kan skape overskrifter, ikke nødvendigvis noe av samfunnsverdi. Alle disse overskriftene har også hjulpet FrP, som av mange blir oppfattet som David i kampen mot Goliat. Et hederlig unntak er Aftenposten, som i noen artikler har sett på virkningene av innvandringen i Norge.

De sier blant annet: Om vi antar at det vil være mellom 5.5 - 6 millioner innbyggere i Norge i 2060, tilsier forskernes beregninger at 1.6 mill. av disse vil ha innvandrerbakgrunn. Dagens antall er 365.000. Fortsetter den negative trenden med dårlig integrering og medfølgende svake resultater i forbindelse med utdannelse, vil vi i fremtiden ha et stort problem. 40% av ungdommer med ikkevestlig bakgrunn dropper ut av videregående skole, og mange av dem ender opp som sosialklienter eller kriminelle, ifølge forskerne. Dette er problemet, og det vil forsterke seg om vi ikke griper tak i det. 2060 kan bli et skrekkscenario vi helst ikke vil tenke på. Hele bydeler kan ende opp som ghettoer hvor klasseskillet er mer markert enn i dag.

Problemet blir dessverre kamuflert med å latterliggjøre FrP. Man velger altså budbringeren som skyteskive. Motstanderne av FrP mener budskapet er feil formulert og at motivet er feil. Dette blir hovedtemaet i stedet for å spørre seg hvordan vi vil at våre nye landsmenn skal ha det i fremtidens Norge.

Hvis vi kan hjelpe våre nye landsmenn, hjelper vi oss selv samtidig. Spesielt barn av foreldre med ikkevestlig bakgrunn skulle fått hjelp og støtte langt utover barnehagetilbudet som har vært oppe til debatt. Sammenhengen mellom ressurssterke foreldre og barns utdannelse er klart dokumentert. Mange av innvandrerbarna har foreldre som ikke kan lese og skrive og som derved umulig kan støtte sine barn i forhold til utdannelse.

Derfor mener jeg at debatter som denne hadde fortjent en helt annen vinkling. FrP har et poeng, men kanskje ikke svaret. Jeg mener det er uansvarlig å la denne viktige debatten gli ut i usmakelige diskusjoner om personer, når så mange barns fremtid står på spill.

Stavanger-regionen må klare seg selv

Stavanger-regionen er direkte underfinansiert i forhold til statstilskudd og overføringer sammenlignet med resten av Norge. Og det gjelder faktisk på alle områder; forskning, helsevesen, kultur, veimidler, og sikkert på andre felt som ikke er så åpenbare. Jeg tror med sikkerhet at vi ikke på noe område får det vi burde ha fått fra staten, i forhold til innbyggertallet.

Det er Rogaland som ligger på toppen når det gjelder oppfinnere, men ikke på toppen når det gjelder tildeling av offentlige midler.

En vanlig konskevens av det å lykkes ville være at en ble belønnet og at politikerne ville se nytten av driftige entreprenører som fikk til verdiskapning. Verdiskapning som er til glede for vår region, Norge og for vår eksport.

Det ser ut til å bre seg en forståelse av at Stavanger-regionen klarer seg selv og at offentlige midler og tilskudd skal brukes på resten av Norge. Selv blant personer med innflytelse i Rogaland ser en ut til å slå seg til ro med dette "rogalandssyndromet".

Nå sist skulle det gis penger til Senter for Forskningsbasert Innovasjon(SFI), som gir inntil 10 mill. pr år i åtte år til prosjekter som virker lovende. Selv om Stavanger hadde prosjekt hvor 6 operatørselskaper, 3 serviceselskaper og 4 teknologibedrifter, samt 2 universitet i Texas, var vi ikke med ved tildeling. Trondheim fikk 7 tildelinger, Oslo 4, Tromsø 2 og Bergen 1. Det er vel ingen som er i tvil om hvor Djupedal kommer fra? Tidligere ble vi tilsidesatt ved søknad som del av Norwegian Centre of Excellence innen brønnteknologi, og ved UIS/Iris sin søknad om å være en del av Senter for Fremragende Forsking. På tross av at vi er mest innovative, blir vi tildelt minst. Men det er altså lokale krefter og oljemiljøene som gjør dette mulig.

Ellers får Helse Vest minst tildelt pr. innbygger av samtlige regionssykehus i Norge. Tror dere det er noen andre regioner som har foreninger som Sykehuset i Våre Hender, som må samle inn midler til nødvendig utstyr på sykehuset? Vi får minst til veibygging, til kultur og som sagt til forskning. Gapet opp til vinnerne i statlig tildeling er formidabel. Her belønnes inaktivitet og stakkarslighet.

To elementer ser ut til å være avgjørende for statlige tildelinger; For det første er det å ha regjeringsmedlemmer fra fylket ditt. Det andre kriteriet er å vise til hvor fælt det er der du bor, og at staten må komme og hjelpe. Vi taper kampen mot bl. a. trøndelagsfylkene, som tilsammen er litt større Rogaland. Vi får nesten ingenting, mens de får mangedoblet i forhold til det vi blir tildelt.

Å gå inn i fremtiden er litt av en utfordring med tanke på at vi ikke skal få vår rettmessige og nødvendige del av offentlige midler, bare fordi vi har et aktivt næringsliv som støtter gode tiltak og forskning i regionen. Vi vil i liten grad tiltrekke oss attraktive og ressurssterke personer/firmaer når de vet at regionen ikke prioriteres med midler. Mens de andre regionene rolig kan sitte og vente på midler bare ved å søke, har vi en kamp med tigging av midler til å få utvikling i det lokale næringslivet.

Jeg vil ikke håpe at vi også i fremtiden må se at offentlige midler sendes rundt til det ganske land, uten at vi får vår rettmessige del. Det kan ikke være velviljen til næringslivet alene som er avgjørende for hva vi skal leve av i fremtiden.

Kommunesammenslåing på Nord-Jæren

Etter å ha observert hvordan vi forvalter økonomi, jordbruk, næringsområder, veier og grøntarealer i dette distriktet, er det på tide at vi får en overordnet plan for Nord-Jæren hvor flest mulig kommuner blir sammenslått.

Hadde vi hatt en enhetlig forståelse for jordvern og behovet for en effektiv infrastruktur, kunne vi fortsatt som nå, men det har vi ikke. Fylket har ikke vist seg å være en visjonær og samlende kraft.
Kommunepolitikerne har bare egeninteresser og er heller ikke egnet til å ivareta jordvern og se en overordnet plan for hele regionen. Våre etterkommere vil riste på hodet over vår utnyttelse av denne regionen.

Vi burde hatt en administrasjon som planla for hele denne regionen, hvor hovedkomponentene var jordvern, industri- og næringsområder, boområder og vei- og banebygging som ble effektivisert som en følge av dette.

Nå bygger småkommuner som tidligere var regnet som jordbrukskommuner, byer - med den største selvfølgelighet - på jordbruksarealer, som er tapt for fremtidige generasjoner. På Bryne gjør de et nummer av at høyhus gjør byen mer urban. De som ønsker å være urbane, bør flytte til Sandnes eller Stavanger.

Vi risikerer å få en slags by på Rennesøy, Sola, Randaberg, Klepp, Time og Hå i tillegg til Stavanger og Sandnes. I alle disse kommunene er det attraktiv jordbruksjord som brukes for å oppnå disse målene om urbane sentre. Dette på et område som ikke er større enn Bodø. At ordførerne i disse kommunene ønsker vekst, er forsåvidt lett å forstå, men det bør ikke avholde dem som har muligheten til å ivareta de overordnede, nasjonale mål, fra å stoppe galskapen.

Kommunene fra Hå til Rennesøy vil i areal altså være nesten like stort som Bodø. Ikke noen spesielt stor kommune, men forskjellen på Bodø og Nord-Jæren er at det er åtte administrasjoner på Nord-Jæren, mens det er en i Bodø. Antakelig koster det skattebetalerne i regionen nærmere 200 mill. at vi har så mange kommuneansatte. Politikerne overser glatt dette, men klager på at kommuneøkonomien er dårlig. De forteller innbyggerne at om vi slår sammen disse kommunene, vil folk miste nærheten til politikerne, noe som ville være fælt, sier de. I fremtiden vil denne nærheten bli mindre uansett, etter som antallet innbyggere stiger. Etter hvert som nesten alle tjenester vil bli IT-basert, vil enda mer av kontakten med administrasjonen forsvinne.

Time og Hå har et innbyggertall på henholdsvis ca. 14.100 og ca. 14.500 og er to kommuner med sterkest vekst i Rogaland. Arealet i de to kommunene er omtrent halvdelen så stort som Sandnes. I disse kommunene spesielt burde jordbruksjord ha vært spart; det vil si at de bare skulle hatt tilgang til bygging på områder som ikke passet til jordbruk. Dette gjelder selvfølgelig også de andre kommunene. Det ville være enklere å gjennomføre, ja hele regionen kunne bli planlagt på en helt annen måte, om det ikke satt en ordfører på hver sin tue.

Dette vil skje, og jo før jo heller, da det haster å redde det som reddes kan av jordbruksjord og friarealer.